SPØRSMÅL OG SVAR
Nicholas Negroponte, styreleder i One Laptop per Child, svarer på spørsmål angående initiativet.
Hva er egentlig hundredollarsmaskinen?
Hva er egentlig hundredollarsmaskinen? Den foreslåtte hundredollarsmaskinen kommer til å være Linux-basert, med en skjerm med to modus: En fullfarge transmissiv DVD-modus, og en svarthvittmodus som er refleksiv, kan sees i sollys og har 3× så høy oppløsning. Maskinen kommer til å ha en 500 MHz-prosessor, 128MB DRAM og 500MB Flash minne. Den kommer ikke til å ha harddisk, og den kommer til å ha fire USB porter. De kommer til å ha trådløst bredbånd, som blant annet gjør det mulig for maskinene å danne et "mesh network" hvor hver maskin vil ha muligheten til å snakke med sin nærmeste nabo og derved skape et ad-hoc lokalt nettverk. Maskinene kommer til å bruke forskjellige strømkilder (deriblant sveiv), og vil kunne gjøre nesten det meste som ikke trenger lagring av store datamengder.
Hvorfor trenger barn fra u-land bærbare datamaskiner?
Bærbare datamaskiner er både et vinduer og verktøy: et vindu til verden og et verktøy for å tenke. De er en fin måte for alle barn å lære læring gjennom uavhengig interaksjon og utforsking.
Hvorfor ikke en vanlig PC, eller — enda bedre — en gjenbrukt PC?
PC-er er billigere, men mobilitet er viktig, spesielt det å kunne ta med laptopen hjem om kvelden. Barn i u-land trenger den nyeste teknologien, veldig holdbar maskinvare og innovativ programvare. Nye studier av skoler i Maine har vist at det er enorm verdi i å bruke bærbare datamaskiner i alle barnas studier, og i lek. Ved å ta datamaskinen hjem blir hele familien engasjert. I en landsby i Kambodsja hvor vi har arbeidet er det ikke elektrisitet, der blir de bærbare datamaskinene, blant annet de største lyskildene i hjemmene.
Angående resirkulerte PC-er: hvis vi beregner 100 millioner tilgjengelige brukte PC-er, og hver PC krever en time med vedlikehold fra et menneske, så blir dette førtifem tusen arbeidsår. Derfor, selv om vi oppmuntrer til resirkulering av brukte maskiner, er det ikke løsningen for One Laptop per Child.
Hvordan er det mulig å holde kostnadene så lave?
* Føst, ved å dramatisk redusere kostnadene for å lage skjermene. Den første generasjonen PC-er vil ha en helt ny type tomodus skjerm som representerer forbedringer gjort på LCD-skjermene man finner i billige DVD-spillere. Disse skjermene kan brukes i høyoppløst svarthvitt i skarpt sollys — alt dette for omkring $35.
* For det andre kommer vi til å ta fettet ut av systemene. Dagens bærbare har blitt overfylt. To tredeler av programvaren brukes til å styre den siste tredjedelen, som hovedsakelig gjør de samme oppgavene på ni forskjellige måter.
* For det tredje kommer vi til å lage veldig mange maskiner (flere millioner), direkte til utdannelsesdepartementer som kan distributere dem som om de var skolebøker.
Hvorfor er det viktig at hvert barn har en PC? Hva er galt med offentlig tilgjengelige maskiner?
Man har ikke offentlige blyanter — hvert barn har sin egen. De er vektøy for å tenke, billige nok til å bli brukt til arbeid og lek, tegning, skriving og matematikk. En datamaskin kan være det samme, men langt kraftigere. Videre er det mange grunner til at det er viktig for et barn å eie noe — som en fotball, en dukke eller en bok — ved at disse eiendelene vil bli tatt godt vare på.
Hva med internettilgang? Er ikke telefonlinjer dyre i u-land?
Når disse maskinene kommer ut av esken, vil de lage et "mesh network", peer-to-peer. Dette er noe som opprinnelig ble uviklet av MIT og Media Lab. Vi utforsker muligheter for å koble dem til internett på en veldig billig måte.
Hva kan en maskin til tusen dollar som en maskin til hundre dollar ikke kan?
Ikke mye. Planen er at hundredollarsmaskinen skal gjøre nesten alt. Noe den ikke kommer til å gjøre er lagre store mengder data.
Hvordan vil disse bli markedsført?
Laptopene vil bli solgt til myndigheter og gitt til barn av skolene de går på etter et one laptop per child prinsipp. Samtaler pågår med Kina, India, Brasil, Argentina, Egypt, Nigeria, og Tailand. I tillegg til dette kommer en beskjeden mengde maskiner til å bli brukt til å legge grobunn for utviklersamfunn i flere andre land. En kommersiell versjon av maskinen vil bli utviklet i parallell.
Når tror du disse maskinene vil nå markedet? Hva ser du på som den største utfordingen?
Vårt utgangspunkt er å ha laptoper klare for salg i slutten av 2006 eller starten av 2007. Produksjonen vil starte når 5 til 10 millioner maskiner er bestilt og betalt for.
Den største utfordingen blir å produsere 100 millioner av noe. Dette er ikke bare et leveransekjedeproblem, men også et designproblem. Skalaen er skremmende, men jeg blir gledelig overrasket over hva noen firmaer foreslår for oss. Det føles som om i hvert fall halvparten av alle problemene blir løst med ren besluttsomhet.
Hvem er hovedprodusent (ODM) for hundredollarsmaskinen?
Quanta Computer Inc. i Taiwan ble valgt som ODM for prosjektet. Avgjørelsen ble gjort etter at styret vurderte anbud fra flere mulige produsenter.
Quanta Computer Inc. ble grunnlagt i 1988 i Taiwan. Med salg på over ti milliarder amerikanske dollar er Quanta verdens største produsent av bærbare. Firmaet lager også mobiltelefoner, LCD-TV-er, tjenermaskiner og lagringsprodukter. Quanta åpnet nylig et utviklings- og forskningssenter til to hundre millioner dollar, Quanta R&D Complex (QRDC), i Taiwan. Fasilitetene som åpnet i Q3 i 2005 har 200.000 kvadratmeter gulvareal og kapasitet til å huse så mye som 7000 ingeniører.
Hvordan kommer dette initiativet til å bli strukturert?
Hundredollarsmaskinen blir utviklet av One Laptop per Child (OLPC), en veldedig organisasjon i Delaware grunnlagt av fakultetsmedlemmer fra MIT Media Lab, for å designe, produsere og distributere bærbare datamaskiner som er billige nok til å kunne gi hvert barn i verden tilgang til kunnskap og moderne former for utdanning. OLPC er basert på konstruktivistiske læringsteorier som ble utviklet av Seymour Papert og senere Alan Kay, i tilleg til prinsippene i Nicholas Negropontes bok «Being Digital». Fra oppstarten har vi fra industrien med Advanced Micro Devices (AMD), Brightstar, Google, Marvell, News Corporation, Nortel og Red Hat.
Nicholas Negroponte er styreformann i One Laptop per Child og Mary Lou Jepsen er teknisk leder. Andre viktige som er med, er: Walter Bender, Michail Bletsas, Mark Foster, and Jim Gettys.
Fuse Project og Design Continuum har sammarbeidet om laptopens design.
Februar 2006